Historie

Hamarøy ble isfritt for ca 9600 år siden, men neppe bosatt før noen hundre år senere. De første sikre sporene etter bosetting er fra yngre steinalder (6000-2000 år siden), og er gjort på Finnøy, ved Skutvik og i Buvågområdet. Totalt er det mulig å påvise 17 steder med mulig steinalderbosetting. I tillegg er det gjort funn av gjenstander fra steinalderen på flere andre steder i kommunen.

Jernalderen

Middelalderen

Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy. Det er noe usikkert hvor han bodde, men det antas at det var på en av datidas storgårder: Ness, Brennvik, Sommersel eller Finnøy. De gårdene som var bosatt på denne tida, i middelalderen, befant seg uten unntak langs kysten, de fleste av dem på ytre Hamarøy. Dette var nok også naturlig siden havet på den tida var "hovedveien" for ferdselen mellom de ulike stedene.

 

Hva levde så folk av? Det som nesten helt fram til våre dager har vært det viktigste levebrødet for folk i området, er kombinasjonen jordbruk og fiske. Jordbruket var tidligere for det meste til "husbruk", mens fisket bidro til de inntektene folk trengte for å kjøpe inn det de ikke kunne produsere selv, og til å betale jordleie til kongen og kirka, som eide jorda.

 

Mønstret med fast bosetting i kyststrøkene vedvarte. Og avgjørende for dette var at områdene lå enkelt til for ferdselen, nærhet til viktige fiskefelt og gode jordbruksområder. Fast bosetting i Sagfjorden er ikke blitt registrert i det norske manntallet før etter år 1700. Området ble dog flittig benyttet av de svenske reinsamene til reindrift både før og etter den tid.

 

Store barneflokker førte imidlertid til oppdeling av gårdene. Stort sett all mark fra fjæresteinene til de høyeste toppene ble tatt i bruk, men likevel var det nødvendig for bøndene å ta del i fiske og fangst for å livberge seg.

 

Sesongarbeid som Lofotfiske og lokal klippfisktørking, var vanlig. Mange levde i trange kår og drømte om bedre tider og så ingen annen utvei enn utvandring. Amerikafeberen nådde Hamarøy i siste halvdel av 1800-tallet, og nesten 450 hamarøyværinger prøvde lykken i USA og Canada i perioden 1868-1930. Men samtidig hadde også Hamarøy en del innvandring sørfra. Særlig folk fra Gudbrandsdalen valgte å slå seg ned i Hamarøy, de fleste av dem i Skillvassbakk. Blant disse "innvandrerne" var Knut Hamsun, som sammen med resten av familien kom til Hamsund i 1862.

 

Den teknologiske utviklinga fra midten av 1800-tallet og utover førte etter hvert til en sterk omlegging innenfor næringslivet i Hamarøy. Ny teknikk førte til arbeidsbesparende prosesser i landbruk som fiske.

 

Utviklinga krevde en økt spesialisering innenfor de ulike yrkene. "Fiskarbonden" forsvant og ble erstattet av mer spesialiserte grupper også innenfor primærnæringene. Det kom ei økt satsing på det "rene" jordbruket med en rekke bruksutbygginger utover 1960 - og 70-tallet.

 

Det kom etter hvert en del arbeidsplasser for kvinner, som tradisjonelt "bare" hadde vært regnet som hjemmeværende husmødre. De første var kanskje "telegrafen", men senere kom flere kvinnearbeidsplasser innenfor helsevesen, butikker, kontor og lignende.

 

Hamarøy var forskånet for direkte kamphandlinger under 2. verdenskrig.

 

Derimot ble de flere tusen krigsfangene i leirene ved Tømmernes utsatt for store lidelser. Området var strategisk viktig for tyskernes krigsmaskineri, og her lå enorme depot. Fortsatt vises spor etter blant annet Polarjernbanen.

 

Selv om antallet arbeidsplasser økte, klarte Hamarøy ikke å holde tritt med befolkningøkninga, og fraflytting ble et årvisst fenomen. I etterkrigstida har folketallet gått jevnt nedover, og den sterkeste nedgangen har vært etter 1960. Dette skyldes nok, som ellers i samfunnet, stadig økende urbanisering.

 

Utviklingen i folketallet gikk til å begynne med ganske sakte, og først etter 1800 ble det "fart" i befolknings-økningen i Hamarøy, noe denne tabellen viser:

 

 

År 1567	530 personer *
År 1665	1000 personer *
År 1801	1413 personer
År 1901	3251 personer
År 2001	1932 personer

Del på Facebook Twitter   Legg til på Nettby Tips en venn