Vedlegg til saken: 1. Referat fra oppstartsmøte, 2. Planinitiativ, 3. Notat: Avklaringer av forholdet til KU-bestemmelser i plan- og bygningsloven. 

Bakgrunn

5. september 2017 offentliggjorde Nærings- og fiskeridepartementet at Nordlaks AS gis endelig tilsagn om totalt 21 utviklingstillatelser til bygging av to ulike havfarmer. Den første havfarmen skal være stasjonær, og det planlegges at denne skal ligge fast forankret på en lokalitet i Hadsel kommune i Vesterålen. Den andre havfarmen vil basere seg på dynamisk posisjonering og vil ikke ha permanent forankringssystem. I forbindelse med lokalisering av Havfarm 2 har Nordlaks sett på sjøområdene utenfor Tranøy i Hamarøy kommune som aktuelle. Se temaside om havfarm-prosjektet på Nordlaks sine hjemmesider for mer informasjon. 

Det er fylkeskommunen som har tildelingsmyndighet og ansvaret for koordinering for søknader om akvakulturtillatelser. Det er også fylkeskommunen som tar den endelige beslutningen, og gir tillatelse til å drive akvakultur. Dersom planlagt tiltak ikke er i samsvar med gjeldende arealplan må dette avklares med planmyndighet, som er kommunen, før søknad om akvakulturtillatelse kan oversendes til fylkeskommunen. Det har ikke vært avsatt areal til akvakultur i gjeldende planer i de aktuelle områdene i Hadsel og Hamarøy. I kommuneplanens arealdel for Hamarøy (2009) er det aktuelle havområdet er regulert til NFFF (sjøareal – allmenn flerbruk, herunder natur, fisk, ferdsel m.m). 

I Hadsel kommune ble den arealmessige avklaringen behandlet som en dispensasjon. Hamarøy kommune vurderte også mulighetene for å behandle saken som en dispensasjon, og oppfordret Nordlaks til å sende søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i kommunestyrevedtak, datert 09.11.2017 sak 74/17. Etter dialogmøte i Bodø 23. oktober 2018, hvor representanter fra Hamarøy kommunes administrasjon, Nordlaks, Akvaplan Niva, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland var tilstede, kom man frem til at bruk av dispensasjon ikke er ønskelig for tiltak som kan føre til vesentlige virkninger, jf. plan- og bygningslovens § 12-1. Fylkesmannen anbefalte i stedet bruk av reguleringsplan. 

 

Anbefalingen fra Fylkesmannen 

Nordlaks tok anbefalingen fra Fylkesmannen til følge og har siden vurdert mulighetene for å utarbeide reguleringsplan for det aktuelle området. Bakgrunnen for anbefalingen fra Fylkesmannen er at bruk av reguleringsplan:

  • gir mulighet for å gi tilfredstillende bestemmelser om bla. lokalisering og forflytting av havfarmen.
  • gir grunnlag for å få utført en tilfredstillende og tilstrekkelig utredning / beskrivelse av virkningene "på tiltaksnivå" for dette anlegget.
  • sikrer medvirkning i større grad enn ved søknad om tillatelse etter akvakulturloven eller en eventuell dispensasjon. 

Som utgangspunkt er det generelt ønskelig at overordnet lokalisering av områder for akvakultur skjer på kommuneplannivå. I dette tilfellet har Fylkesmannen anbefalt bruk av reguleringsplan (områderegulering) ettersom kommunen ikke har anledning til å utarbeide kommunedelplan for området eller revidere kommuneplan innenfor ønsket tidsramme. Det pekes i dette tilfellet på områderegulering som rett plantype på grunn av planområdets størrelse, behov for detaljering og at hovedformålet er å avklare arealbruken av området.  

En forutsetning for oppstart av planarbeidet er at Hamarøy kommune er innstilt på å iverksette en reguleringsplan for dette formålet i området (d.v.s. at kommunen mener at lokalisering av denne formen for oppdrett i området bør kunne tilpasses verneinteressene og andre former for bruk, og dermed er positive til lokaliseringen). 

 

Områderegulering 

Områderegulering er omtalt i plan- og bygningsloven § 12-2 (pbl):

  • Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
  • Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering.

Bruken av områderegulering er videre utdypet i reguleringsplanveilederen, publisert av kommunal- og modeniseringsdepartementet  10. september 2018. 

Det primære formålet med områderegulering er at planen skal avklare hovedstrukturene og prinsippene for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i et område, og/eller legge rammer for videre detaljering. Plantypen skal brukes når kommuneplanens arealdel stiller krav om det, eller når kommunen ellers ser seg tjent med å lage en reguleringsplan for å se et større område i sammenheng. 

Selv om områderegulering i utgangspunktet er tenkt som en plan hvor rammene for utviklingen i et område gis, er det ikke noe til hinder for at plantypen også brukes til å detaljplanlegge hele eller deler av området. Valg av detaljeringsgrad må gjøres ut fra den konkrete situasjonen, ønsket fremdrift, og hvilket fokus planen vektlegger.

Hvem kan utarbeide områderegulering?

Kommunen har i utgangspunktet ansvaret for å utarbeide områderegulering. Kommunen kan derimot overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. I dette ligger det at kommunen kan overlate til private å stå for hele eller deler av det planfaglige arbeidet innenfor de rammer kommunen bestemmer, og dekke kostnadene ved dette helt eller delvis. 

Initiativet til en områderegulering kan komme både fra kommunen og private, men private kan ikke utarbeide områderegulering alene, uten at det skjer i samarbeid med kommunen som fatter beslutning om at reguleringsplanen skal utarbeides. Det er kommunen som har det formelle ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Dersom private tar initiativ til områderegulering, som i dette tilfellet, skal kommunen vedta oppstart av og rammer for planarbeidet på ordinær måte. 

 

Oppstartsmøte

En reguleringsplanprosess består av følgende hovedtrinn:

  1. Planinitiativ, oppstartsmøte og planoppstart.
  2. Utredninger og planløsninger.
  3. Planforslag, planbehandling og vedtak.

Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte (pbl. § 12-8). Dette møtet kalles et oppstartsmøte. Hensikten med oppstartsmøtet er å etablere en felles forståelse mellom forslagsstiller og kommunen om forutsetningene for det videre planarbeidet. I den aktuelle saken ble dette møtet avholdt fredag 22. februar 2019, ved Salmon Center i Bodø. Se vedlegg 1. for referat fra oppstartsmøtet. 

Planinitiativet er et eget dokument som forslagsstiller må sende kommunen før oppstartsmøte kan avholdes. Innholdet i dokumentet skal danne grunnlag for det som skal diskuteres i møtet, og skal redegjør for forslagstillers prosjekt, lokale forhold og virkninger på omgivelsene. Se vedlegg 2. for planinitativ utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Nordlaks (oversendt kommunen 15. februar 2019).  

I henhold til forskriften om konsekvensutredninger (KU) forutsettes det at spørsmålet om reguleringsplanen er KU-pliktig skal avklares før varsel om planoppstart. Forslagsstiller skal i henhold til forskriften (§ 9) gjøre en foreløpig vurdering av om planen eller tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn etter § 10. I vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det ses til egenskaper ved planen/tiltaket, samt lokalisering og påvirkning på omgivelsen. Behovet for utredninger og deres omfang utdypes så i planprogrammet. I den aktuelle saken vurderes det at reguleringsplanen fanges opp av § 8, og utløser KU-plikt om den vurderes å få vesentlige virkninger etter § 10. Se vedlegg 3. Notat: Avklaringer av forholdet til KU-bestemmelser i plan- og bygningsloven. 

 

Videre prosess 

Varsling og kunngjøring av planoppstart kan ikke skje før kommunen har gitt klarsignal til forslagsstiller om dette, i følge plan- og bygningsloven § 12-8. Det legges derfor opp til at planspørsmålet om Hamarøy kommune er innstilt på at det utarbeides en områderegulering for dette formålet i det aktuelle området skal behandles politisk ved neste kommunestyremøte, med nødvendig behandling i utvalg på forhånd. 

For reguleringsplaner som skal konsekvensutredes og ha planprogram, vil planoppstart innebære utarbeiding og høring av et forslag til planprogram. Forslagsstiller (Nordlaks) skal sende forslaget til planprogram på høring og legge det ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsel om planoppstart. I planprogrammet skal det redegjøres for formålet med planarbeidet, planprosessen, alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger (KU). Framdriftsplanen for denne planprosessen legger opp til at planprogram skal til ny politisk behandling før det sendes på høring. 

Tabellen under viser forslag til framdriftsplan, slik den er presentert i referat fra oppstartsmøtet. Det tas forbehold om at endringer kan forekomme, og den videre prosess er som forklart avhengig av positivt vedtak i kommunestyret. 

Aktivitet

2019

Prinsippsak oppstart (Planutvalget/Kommunestyret)

Mars/april

Utarbeidelse av planprogram

Mars/april

Behandling planprogram (Planutvalget)

Mai

Offentlig ettersyn / varsel om oppstart reguleringsarbeid

Mai/juni

Merknadsbehandling

Juni/juli

Saksforberedelse

August

Fastsettelse av planprogram (Planutvalget/Kommunestyret)

August

Utarbeidelse av konsekvensutredning, planbeskrivelse, plankart og bestemmelser, ROS-analyse

Juni/september

Saksforberedelse

September/oktober

1. gangsbehandling (Planutvalget)

Oktober

Offentlig ettersyn

Oktober/desember

Merknadsbehandling

Desember

2. gangsbehandling (planutvalget)

Desember/januar

Vedtak av plan (Kommunestyret)

Januar/februar