Ung og lovende
Den nyinnflyttede arkitekten Øystein Ask (29) ser lyst på framtida til Hamarøy. – Det er en kommune mange unge flytter til, konstaterer han.

Selv kom han i januar i år, ”med flyttelasset”, som han selv sier, til sin samboer, som er fra Hamarøy. Overgangen fra Bjølsen i Oslo til lille Ness på Hamarøy var påtakelig:
- Du får ikke større kontrast. Fra å bo over en butikk, er det nå fem kilometer til nærmeste. Brummingen til 37-bussen utenfor huset er nå erstattet med lyden av Nesstraumen. Mens man i Oslo måtte reise langt av gårde for å oppleve naturen, bor vi her midt i fruktfatet. Jeg kan absolutt anbefale andre å flytte hit, sier Ask.
Vekst
Til daglig er han å finne på kommunehuset, hvor han blant annet jobber med stedsutvikling i Hamarøy. Han er opptatt av å jobbe tett sammen med lokalbefolkningen.
- Oppgaven min er å sy sammen tidligere tenkte tanker, og samtidig tilføre noe nytt. Hamarøy er en kommune hvor jeg tror det kommer til å skje mye spennende framover. For eksempel gjennom Hamsunsenteret. Videre er det tydelig at det er en attraktiv kommune for unge – mange vender tilbake med partner, barn og utdannelse, påpeker han.
Som arkitekt er Ask opptatt av å legge til rette for en viss vekst i befolkningstallet.
Handlingsfrihet
Selv har han og samboeren bidratt med sønnen Edvard.
- Hehe, det er kanskje en link til Hamsuns Landstrykere der. Jeg har lest mye Hamsun, og er spesielt begeistret for Landstrykere, Mysterier og Pan. Jeg kan knytte verkene hans opp mot mine egne livsfaser. Nå er Hamsun død, men landskapet og litteraturen hans lever, sier Ask, og medgir at han nok har en landstryker i magen selv.
Og han stryker gjerne ut i båt. Etter at han kom til Hamarøy har han og hans nye venn Knut startet et partsrederi hvor de tar imot gamle trebåter.
- Det er en egen handlings- og utprøvingsfrihet her. For eksempel har jeg laget et lite bildegalleri på en naustvegg på Ness. Gjennom jobben har jeg tenkt å få til et prosjekt med bokkasser plassert ute i naturen, til fri lesning, forteller Ask, som trives spesielt godt med naturnærheten.
- Å komme hit midtvinters var nok litt tøft, men jeg liker vær, og synes våren og sommeren her har vært vakker. Å merke omskiftninger i årstidene gir en egen ro, mener han.
Varm velkomst
Om det meteorologiske klimaet var noe kaldt ved ankomst, varmet likevel mottakelsen han fikk av lokalbefolkningen.
- Dere tar godt imot nye her, det skal dere ha. Det er spesielt å være i et lite miljø hvor alle hilser og folk kjenner deg igjen på bilen din. Til å ha et såpass lavt innbyggertall er det forbausende mange hyggelige mennesker her, oppsummerer Øystein Ask.
Tekst og foto, Karianne Sørgård Olsen
Sist oppdatert av Sverre T Olsen den 28.jul.2009