De nære ting

En form for ro

For en del begynner den nye måten å leve i livet nå å gå seg litt til. Fra første ukers kaos, hvor en blanding av frykt, nyheter og innretting i en ny tilværelse tok all tid, til en slags aksept. Det å oppleve mening og fellesskap, at man mestrer og har kontroll over egen tilværelse, har stor betydning for helse og trivsel.

Lærere rapporterer om barn som takler hjemmeskole over all forventning. Foreldre som manøvrerer egen jobb og rolle som hjelpelærer, «barnehagebestyrer», eller begge(!) på en måte som er håndterbar. Hvem ville trodd dette? Hva vi kan få til? På bare noen uker? Vi mennesker er tilpasningsdyktige.

Mellom alle bildene av virus i makroformat og sensasjonspregete oppdateringer over hvor mange som til enhver tid er død av coronavirus, dukker det opp enkelte fine bilder. Der hvor himmelen før ikke vistes som følge av forurensning, skinner nå sola. Det er mulig å se bunnen i elver i Venezia.

Hold fast ved disse øyeblikkene i nyhetsbildet. De kan fortelle oss noe viktig, nå når verden med ett både har blitt så lokal og global på samme tid. Hva har dette å si for mitt liv, hjemme i min stue?

Det kan gi oss en form for ro. Det er vakkert å se på. En form for håp. Ikke alt er så galt. Og det kan gi oss en slags mening i en verden vi strever med å kjenne igjen.

Vi kan absolutt både kjenne på maktesløshet og fortvilelse over en usikker fremtid. Men vi kan også finne frem til mening, mestring og en viss kontroll i en ny hverdag. Noen finner mening i at hverdagen går litt saktere. Alle som til vanlig kjenner på tidsklemma, kan sikkert kjenne seg igjen i det. Vi har ikke like mye å rekke over nå som det meste er stengt. Prøv å hold litt fast i det.

Ta vare på hverandre

Vi kan også kjenne på at ting vi før trodde var viktig, nå faller ned fra seierspallen.

Vi opplever som mennesker nå å dele felles mål og verdier – vi er alle i samme båt. Ingen kan dra på hytta i påska, fattig eller rik. Det å kjenne på dette felleskapet – i hver vår stue, kan det knytte oss nærmere hverandre? For hva er egentlig betydningsfullt, i mitt liv? I vårt liv? For vår fremtid? For vår felles jord?

Vårt råd for annerledespåska 2020, er å prøve å grunne litt på dette. Finn frem til de nære, enkle og gode følelsene og opplevelsene. Let etter den roen. Velg en kortreist tur ut. Vær samlet rundt bordet med god mat. La påskeharen ta litt av i år, kan hende den sympatiserer med oss alle, og legger egg opptil flere ganger denne påska. Ta kontakt med en venn eller slektning du ikke har hørt fra på lenge men som har betydd noe for deg tidligere. Og ta ekstra godt vare på de som ikke får kjenne på felleskap med sine denne påska. En fin tegning i posten, eller en blomst. Del en sang på altanen til bestemor.

Utfordre deg selv med å skrive en dagbok over ting som du er takknemlig over i ditt liv, en ting hver dag. Gi deg tid til å skrive det ned i en bok eller på et papir, det første du gjør om morgenen eller det siste du gjør på kvelden. Slik tar du for et øyeblikk selv kontroll over ditt sinn og fyller det med det som er nært, viktig og positivt i ditt liv. Det har kraft at gi uanede ettervirkninger både på deg og på menneskene rundt deg.

God påske!

Tekst:
Marte Hovlund, folkehelsekoordinator og leder for Frisklivssenteret Hamarøy
Josef Dahlgren, kommunepsykolog Hamarøy og Steigen

De nære ting

Ditt sinn monne flyve
Så vide omkring
Det er som du glemmer
De nære ting
Det er som du aldri
En time har fred
Du lengter bestandig
Ett annet sted
Du synes dine dager
Er usle og grå
Hva er det du søker
Hva venter du på
Når aldri du unner
Deg rast eller ro
Kan ingenting vokse
Og intet gro
Gå inn i din stue
Hvor liten den er
Så rommer den noe
Ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen
Skal ingen få svar
Finn veien tilbake
Til det du har
Den lykken du søker
Bak blånende fjell
Kan hende du alltid
Har eiet den selv
Du skal ikke jage
I hvileløs ring
Men lær deg å elske
De nære ting

Tekst: Arne Paasche Aasen