Rovvilttap i besetninga. Hva gjør du?
Det er nå starten av beitesesongen 2022 for sau. Erfaringsmessig kan det oppstå rovvilttap ulike steder i fylket, og da er det nyttig å kjenne til hva man bør gjøre. På nettsider til Statsforvalteren i Nordland Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. er det samlet en del relevant informasjon om hva man bør gjøre dersom man oppdager skadde eller døde dyr hvor man mistenker at rovvilt er årsaken, hvem man kan kontakte og hvilke ordninger som finnes for å iverksette tapsforebyggende tiltak, skadefelling og erstatning.
Meld fra om rovdyraktivitet
Det anbefales at du som beitebruker bidrar til at forvaltninga får best mulig kunnskap om rovviltforekomstene i fylket. Slik kunnskap brukes til å forvalte rovviltbestandene og i forbindelse med tilskuddsordningene for tapsforebyggende tiltak og til behandling av søknader om rovvilterstatning.
- De ulike rovviltartene overvåkes på ulike måter. Dette kan man lese mer om på Rovdata sine nettsider Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
- Alle spor, observasjoner, bilder m.m. av bjørn, jerv, gaupe og ulv kan man selv legge inn i Skandobs Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu..
- En av de viktigste metodene for overvåking av store rovdyr er innsamling av hår og ekskrementer for DNA-analyse. Dersom du finner skit eller hår fra bjørn og jerv kan dette pukkes med i en rein plastpose som fryses ned og leveres til Statens naturoppsyn. Hår fra bjørn oppbevares tørt i en ren papirkonvolutt (fryses ikke). Prøver som gir positiv DNA-analyse på bjørn honoreres med kr 1000,-.
- Spor/bilder etter flere gauper sammen i perioden 1. oktober til utgangen av februar kan være fra morgaupe med unger. Observasjoner som resulterer i at Statens naturoppsyn kan dokumentere familiegruppe honoreres med kr 3000,-.
- Tips om yngliehi i et område hvor SNO fra før ikke følger opp mulig yngling / kjent hilokalitet honoreres med kr 15 000,-.
Tekst: Statsforvalteren i Nordland
Sist oppdatert