Kvinnehelse og arbeidsliv

Hvordan påvirker kvinners helse arbeidsliv, deltakelse, sykefravær og livskvalitet? Dette spørsmålet sto sentralt på Kvinnehelsekonferansen 2025. Hábmera suohkan-Hamarøy kommune har allerede løftet kvinnehelse som et satsingsområde. I budsjettet for 2025 ble det vedtatt et eget verbalforslag om kvinnehelse, og kommunen har tidligere jobbet med tema som endometriose og overgangsalder i folkehelsearbeidet. Dette viser en vilje til å ta kvinners helse på alvor – både i møte med innbyggere og som arbeidsgiver.

Helsefremmende arbeidsmiljø

Kvinner går gjennom hormonelle og biologiske livsfaser som påvirker helse, arbeidsevne og behov for tilrettelegging. Samtidig jobber kvinner oftere deltid og har høyere sykefravær enn menn, noe som henger sammen med kjønnsforskjeller i samfunnsroller og forventninger. Tradisjonelt HMS-arbeid ofte ikke treffer utfordringene i kvinnedominerte næringer, som helse og omsorg. For å beholde ansatte gjennom hele yrkeslivet, må arbeidsgiver forstå hvilke belastninger som egentlig preger disse yrkene.

Fagmiljøer fra hele landet som var samlet på konferansen, var enig i at det er et behov for å inkludere kvinners helse og livsfaser i en livsfaseorientert personal- og HMS-politikk. Menstruasjon, svangerskap, småbarnsfase, overgangsalder, alderdom og kroniske sykdommer er ikke “private forhold”, men reelle forhold som påvirker arbeidsevne og trivsel. Fleksibilitet fremmer god helse, og når det legges bedre til rette for kvinner, får vi flere hender i arbeid.

Det ble også nevnt at det må tenkes mer i retning av universell utforming av arbeidsmiljøet - for eksempel gjennom hvilerom som gir mulighet for nødvendig restitusjon i krevende perioder. Arbeid er for de fleste helsefremmende, men for at det skal være det, må arbeidsmiljøet også være helsefremmende.

Hva betyr dette for oss som kommune?

Konferansen gjør det tydelig at kvinnehelse er et viktig aspekt av folkehelsearbeidet – og dermed også vårt ansvar som kommune. For å sikre et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv må vi:

• styrke kunnskapen om kvinnehelse og livsfaser blant ledere og ansatte
• sikre rutiner for god og tidlig tilrettelegging
• inkludere kvinnehelse i HMS-arbeidet
• øke åpenheten rundt temaer som syklus, graviditet, småbarnsfase og overgangsalder
• utvikle fleksible løsninger som gjør det mulig å stå i jobb gjennom hele livsløpet
• anerkjenne at kvinners helse ikke er privat – men en del av arbeidsmiljøet

-Vi har ikke råd til å miste kvinner fordi de er kvinner, sier folkehelsekoordinator i Hamarøy Kristin Green Johnsen. -Med økt kunnskap, større fleksibilitet og en mer livsfaseorientert tilnærming kan vi bidra til at flere kvinner står i arbeid lengre, trives mer og opplever arbeid som helsefremmende, legger hun til.

Les mer om konferansen i pfd pdf, 111 kB..

Lenk til Kvinnehelsekonferansen. Lenke til et annet nettsted.