Slik feiret vi Samenes nasjonaldag 2026

6. februar ble det flagget i hele kommunen. Alle skoler, barnehager og andre hadde sine markeringer. Se bilder nederst.

Drag barnehage

Barnehagen begynte dagen med flagg heising på Arrán og var med inn en liten stund for å blant annet se noen installasjoner. Ellers så feiret barnehagen dagen med grilling i gapahuken, musikk, Sami akecup og kake. Det ble en veldig fin dag.

Innhavet oppvekstsenter

På Innhavet oppvekstsenter har både skoledelen og barnehagen markert samenes nasjonaldag hele uken. De har gjort kreative aktiviteter slik som for eksempel maling, fargelegging og laging av nøkkelring.

Barnehagen og skolen har blitt lest eventyr for og barna i barnehagen har lært flere nye sanger på lulesamisk. Skolen var også en dag på besøk hos en reindriftsfamilie på Drag, der de fikk se og hilse på en tamrein.

6. februar har Innhavet oppvekstsenter hatt besøk av samisk læreren Christel som viste frem mye flott. De har heist flagg og har lært seg å kaste lasso, barna har også lekt med maling ute i snøen. Til lunsj fikk hele oppvekstsentret servert finnbiff og de avsluttet dagen med kakespising sponset av kommunen.

Viejega mánájgárdde

Før nasjonaldagen hadde Viejega mánájgárdde fokus på de fire samiske fargene som vi finner i koftene våre og flagget. Elsa Laula Renbeg og de samiske språkene har også vært tema.

På selve dagen feiret Viejega mánájgárdde med felles frokost i barnehagen, samt at de deltok på feiringen på Árran. Ikke minst; de lekte og hadde det artig ilag.

Árran lulesamiske senter

Ordfører Britt Kristoffersen Løksa deltok i feiring på Dragstunet og Árran lulesamiske senter. Hovedtale for dagen på Árran var Magda Knutsen og Linnéa Knutsen. I kafeén var det musikkinnslag fra Hábmera kulturraskåvllå-Hamarøy kulturskole.

Ulvsvåg barnehage

Ulvsvåg barnehage har fokus på den samiske kulturen gjennom hele året. Uken før Samenes nasjonaldag tegnet barn og laget samisk sol, leste fra samiske eventyr, betydnig av fargene i det samiske flagget hørte samisk musikk. På nasjonaldagen hengte barna opp det samiske flagget på morgen og spiste gakkho og bidos som barna hadde laget til lunsj.

Oppeid skole

Oppeid skole hadde flaggheising og appell ved Rolf Steffensen prest i lulesamisk område, for hele bygda. Håkon Amundsen og elever sang den samiske nasjonalsangen.

Appell ved Rolf Steffensen prest i lulesamisk område, Oppeid skole

Kjære alle sammen! Gratulerer med Samenes nasjonaldag! Og på samisk: Gieres gájkka. Vuorbbe Sámij álmmukbiejvve!

Vi er bra heldige, vi som bor her i et flerkulturelt samfunn. Her på Hamarøy bor det folk som har mange forskjellige bakgrunner, dvs vi har opplevd og lært litt forskjellige ting, vi har ulik historie, snakker mange språk, vi har ulike mattradisjoner, tenker og tror på litt forskjellige måter. Og samtidig er vi forbausende like – vi er mennesker, barn og unge og voksne som flirer av artige ting, gråter når vennene svikter oss og når vi er lei oss, vi går på skola og på jobben og gjør så godt vi kan, og vi både gruer og gleder oss for framtida.

Det er en stor, stor rikdom å vokse opp i et flerkulturelt samfunn der ikke alle er helt prikk lik.

Da jeg vokste opp her, rett i nabolaget, for 50-60 år siden, var ikke Hamarøy et flerkulturelt samfunn, ikke på samme måte. Jeg kjente ingen fra Afrika, ingen fra Midt-Østen eller Asia, det var lenge før Kuldeep var kommet. Det var ingen her fra Amerika heller, men jeg kjente ei fra Danmark, hun var tanta mi og bodde i Oslo.

Da jeg vokste opp, trodde de fleste av oss som bodde her at det var best at det fortsatte å være sånn, at alle måtte mest mulig lik, at alle skulle snakke det samme språket og ha den samme bakgrunnen.

I dag er det nesten utrolig å tenke på at da jeg vokste opp visste jeg ikke at vi allerede var to folk og to kulturer her. Jeg husker ikke nøyaktig da det gikk opp for meg, men jeg var bra stor, da jeg forsto at heller ikke her på Oppeid og Presteid, var det som jeg trodde. For her bodde det allerede to folk, samer og nordmenn, med hver sine språk og kulturer. Grunnen til at jeg ikke visste det var fordi mange lenge hadde ment at det ikke var bra, i alle fall ikke godt nok, å være same. Det var norsk man skulle være. Og det var bare norsk man skulle snakke. Enda skulle det gå mange år, ja langt ut i voksenlivet, før jeg forsto at en gang i tida var det også samer i min familie. En gang i tida bestemte noen seg for å legge bort alt det samiske. Ikke fordi de ville det, men fordi de måtte det.

Jeg er så glad for at vi tenker annerledes i dag, at Hamarøy er blitt et åpent samfunn, at det i dag er like fint å være same som norsk, at jeg som den jeg er kan ha på meg kofta, ikke fordi jeg er oppvokst med det samiske, men fordi jeg på den måten kan hedre og gjøre stas på alle de som en gang gjemte unna kofta, kanskje fordi de var begynt å tro det som ble sagt, at de måtte skamme seg over den de var.

I dag vet vi, selv om noen fortsatt prøver å fortelle oss noe annet, at det samiske ikke er noe å skamme seg over, men noe å være stolt over. Vet dere, de beste samfunnene i verden er de flerkulturelle. Der man omfavner mangfoldet. Alle vi som bor her, samer, nordmenn og alle andre som av ulike grunner har valgt å komme hit, har viktige ting å dele med hverandre - språk, kultur, levemåter, tro og mye annet. Når vi gjør det, deler det som er vårt, så er det ikke farlig. Vi mister ingenting. Vi blir ikke fattigere. Tvert imot, når vi deler og tar godt imot hverandre, gjør vi livet rikt og godt for hverandre. Det blir spennende og attraktivt å bo på Hamarøy.

Igjen – vuorbbe biejvijn – gratulerer med dagen!