Dette er prioriteringsrekkefølgen per nå:

  1. Beboere i sykehjem 
  2. Alder 85 år og eldre
  3. Alder 75-84 år 
  4. Alder 65-74 år og samtidig personer mellom 18¤ og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen over risikogrupper under)  
  5. Alder 55-64 år med underliggende sykdommer/tilstander (se listen over risikogrupper under)  
  6. Alder 45-54 år med underliggende sykdommer/tilstander 
  7. Alder 18-44 år med underliggende sykdommer/tilstander 
  8. Alder 55-64 år 
  9. Alder 45-54 år 
  10. Alder 18-24 år og 40-44 år
  11. Alder 25-39 år
  12. Alder 16-17 år

Folkehelseinstituttet anser at aldersinndelingen følger alderskohortene per år, dvs at personer som er født i samme år tilbys vaksine samtidig. Nedre aldersgrense for koronavaksinasjonsprogrammet er fra fylte 16 år, men av praktiske grunner skal hele 2005-årskullet tilbys koronavaksine.

Ungdom 12-15 år med høy risiko for alvorlig sykdom skal også tilbys vaksine, se egen omtale under. 

Prioritering av helsepersonell parallelt med risikogruppene:

Inntil 10 % av tilgjengelige vaksiner i kommunene kan gis til utvalgte grupper av helsepersonell i primærhelsetjenesten. Disse vaksineres parallelt med de ulike prioriteringskategoriene av risikogrupper. 

Utvelgelse av helsepersonell gjøres basert på deres behov for å beskytte seg selv (direkte beskyttelse), for å opprettholde kapasitet og beredskap i helsetjenesten og for å redusere risikoen for spredning av smitte til sårbare pasienter (indirekte beskyttelse).

Anbefalingen kan endre seg basert på kunnskap om den enkelte godkjente vaksines sikkerhet og effekt samt status for smittesituasjonen i landet. Kommunene vil få informasjon i informasjonsbrevene fra FHI om hvordan helsepersonell-vaksineringen skal foregå.

¤ Ungdom 12-15 år
For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Det åpnes likevel for vaksinasjon av barn og ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Dette er først og fremst barn og ungdommer som har alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer, men også sykdommer merket med * i listen under. Andre tilstander med særlig høy risiko kan vurderes individuelt etter særskilt anbefaling fra barnelege.

Personer med følgende sykdommer/tilstander er definert som medisinske risikogrupper:

  • Organtransplantasjon*  
  • Immunsvikt*  
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år*  
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)*  
  • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*  
  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon  
  • Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer  
  • Diabetes  
  • Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året  
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere 
  • Demens  
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
  • Hjerneslag  

Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.

* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre. 

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur.  Følg med på kommunes nettside for detaljer. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.  

Fastlege i en annen kommune

Det er kommunen som har ansvaret for å tilby koronavaksine til de som er i de prioriterte gruppene. Kommunens ansvar omfatter personer som er bosatt i kommunen, eller som oppholder seg i kommunen over en viss tid på grunn av studier, arbeid eller lignende. For å finne frem til de som har rett til vaksine fordi de har en bestemt sykdom, trengs hjelp av fastlegen. De har oversikt over de ulike sykdomstilstandene hos pasientene sine.

Mange har imidlertid fastlege i en annen kommune enn den de bor i. For at bostedskommunen skal kunne tilby vaksine til personer med fastlege utenfor egen kommune, må de først få oversikt over hvem dette gjelder. Kommunene og pasientenes fastleger kan i samarbeid velge ulike løsninger for å sikre at de som har rett på vaksine får et tilbud. Noen steder løses det ved at fastlegene varsler om de av pasientene sine som bor i andre kommuner, slik at pasienten tilbys vaksine i sin hjemkommune. Andre velger å løse det ved at fastlegen tilbyr vaksine direkte til sine pasienter uavhengig av hvor de bor eller oppholder seg.

Begrunnelse for anbefalingene

  • De eldre og personer med enkelte sykdommer og tilstander er de som har størst risiko for alvorlig forløp og død.  
  • Beboere i sykehjem ser ut til å være særlig utsatt. 
  • Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Ved høy alder øker også forekomsten av de sykdommene som vi vet gir økt risiko for alvorlig forløp og død dersom de får koronavirus (risikogruppene) 
  • Risikoen stiger bratt fra 60-årene og oppover, både for alvorlig sykdom og død. 
  • Ved å beskytte disse med vaksiner, vil vi redusere alvorlig sykdom og dermed også redusere belastningen på helsevesenet og alle som jobber der. 

Rekkefølge for prioritering kan endres avhengig av:  

Vaksinasjon av syke og allergikere

Det er vanlig å utsette vaksinasjon ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. 

Tidligere allergisk reaksjon på vaksiner

Ved tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på første vaksinedose, vaksine eller på vaksinens innholdsstoffer frarådes det å gi andre dose.

Hos en person som har opplevd en ikke alvorlig allergisk reaksjon på første vaksinedose kan det være aktuelt å gi andre dose. Dette gjelder dersom lege vurderer at risikoen ved eventuell covid-19-sykdom veier tyngre enn risikoen for allergisk reaksjon ved vaksinering. I slike tilfeller bør vaksinasjon gjennomføres med økt beredskap og observasjonstid på 1 time. 

Tidligere allergisk reaksjon på mat, medisiner eller annet

Personer med tidligere alvorlig eller livstruende allergisk reaksjon på andre vaksiner, mat, medisiner eller annet, kan vaksineres med koronavaksine. Det tas da ekstra forholdsregler, blant annet med forlenget observasjonstid etter vaksinasjon.

Svekket immunforsvar

mRNA-vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Personer med svekket immunforsvar vil dermed kunne ta vaksinene.

Selv om vaksinene generelt gir en beskyttelse på om lag 95 prosent, er det mulig at beskyttelsen kan bli lavere hos personer med nedsatt immunforsvar slik det er sett for andre vaksiner.   

Skrøpelige personer med kort forventet levetid

For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19.

Hos personer med alvorlig skrøpelighet og de med forventet kort levetid kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. Samtidig kan gevinsten av vaksine være liten. For slike pasienter bør ansvarlig lege gjøre en nøye helhetsvurdering, og i samråd med pasient og eventuelt pårørende avgjøre om den enkelte pasienten bør få råd om å ta vaksinen. 

Økt blødningstendens

Dersom du bruker blodfortynnende medisiner, kan du vaksineres som normalt. Gjør vaksinasjonsstedet oppmerksom på at du bruker denne typen medisiner, slik at de er forberedt på å hjelpe deg dersom det blir tegn til blødning på stikkstedet.

Eksempler på vanlige legemidler i denne gruppen er Marevan, Eliquis, Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Albyl-E, Aspirin, Acetylsalisylsyre, Plavix, Clopidogrel, Persantin, Brilique, Heparin, Fragmin og Klexane. Hvis du har økt blødningstendens grunnet bakenforliggende sykdom bør du kontakte lege for individuell vurdering.

Hvis du har blødersykdom og behandles med koagulasjonsfaktor, bør du kontakte vaksinasjonsstedet for å planlegge vaksinasjon slik at vaksinen kan settes så raskt som mulig etter siste dosering.

Betablokker

Helsepersonell bør være klar over at du bruker denne typen medisiner så de kan gi deg best mulig hjelp dersom du får en allergisk reaksjon. Du har ikke økt risiko for allergiske reaksjoner, men kan trenge mer av de medisinene som brukes for å behandle allergi. Eksempler på vanlige betablokkere er Metoprolol, Selo-Zok, Bloxazoc, Atenolol, Bisoprolol, Emconcor, Pranolol, Sotalol, Carvedilol og Trandate. 

Kan noen bli pålagt å vaksinere seg?

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Vaksine er gratis

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere.

Mer informasjon om vaksinasjon her.