Spøkelsesfest på bygdetunet

«Én dag hvert 100. år står dauingene opp og lager fest på bygdetunet.» Dette var rammen for kulturskolens store forestilling denne høsten. Andre uke i november myldret det av liv på ærverdige Hamarøy bygdetun. Rundt 35 kulturskoleelever i alderen 6-13 år deltok i forestillingen «Spøkelsesfesten», som ble sett av 150 publikummere fordelt på to visninger.

Skremt og skrømt på bygda

Forestillingen samlet elever og lærere på tvers av fag i kulturskolen: drama, dans, fiolin, sang og piano. Forestillingen var laget som et vandreteater, der publikum besøkte ulike bygninger og rom på bygdetunet. Noen av karakterene tok utgangspunkt i lokale historier om mystiske hendelser fra Hamarøy bygdetun og omegn. Dramaelever fortalte nifse historier i bårstua. De unge danseelevene framførte skyggedans på låven. I hovedhusets penstue var det konsert med fiolinelevenes spøkelsesorkester. Der møtte publikum også det fortvilte gjenferdet av en operasangerinne, gestaltet av sanglærer Elisabeth Sjo Engen. I kjelleren hadde lysgruppa rigget seg til med skumle lyseffekter.

Underveis fikk publikum servert varm saft og kaffe fra bålpanna midt på tunet.

Forestillingen ble avsluttet utendørs, ved at elevene kom ut i lysformasjoner fra ulike bygninger og samlet seg til de mektige tonene av en spøkelsesaktig versjon av «Dovregubbens hall» - arrangert av pianolærer Eivind Krog Ravndal for anledningen.

Godt samarbeid med skolene

Kulturskoleelevene som deltok, hører til Oppeid skole og Montessoriskolen. Skolene har vært svært positive til prosjektet; blant annet fikk elevene fri fra skolen til øving en hel skoledag.

- Vi setter pris på det gode samarbeidet med skolene, sier kulturskolerektor Stine Braseth-Ellingsen. – Både foreldrene, rektorene og lærerne ser at elevene får mye igjen for å delta i en produksjon som dette, som de også har nytte av i skolehverdagen. Elevene må f.eks. øve på konsentrasjon og samarbeid, og terpe på tekst og instrukser. Mange av elevene har vokst på mestring i løpet av prosjektet og øvingsdagene.

- Kulturproduksjoner skaper tilhørighet, fordi det er mange roller og funksjoner som må fylles, og alle er viktige, sier Braseth-Ellingsen.

Mange involvert

Dramalærer Solveig Hirsch hadde ideen, og hun har vært prosjektleder og utviklet rammene for «Spøkelsesfesten». Deretter er det bygget stein på stein gjennom høsten sammen med kulturskolens lærere og andre. Arne André Solvang, som er godt bevandret i lokalhistorie, har servert dramagruppa historier om mystiske hendelser fra Hamarøy bygdetun og omegn. I oppkjøringen fikk kulturskolen regihjelp fra Kristian Winter i Sceneinstruktørordningen i Nordland.

- Noe som er fint med en teaterproduksjon, er alle oppgavene som må utføres. Det gir mulighet til å involvere mange folk – både barn, ungdom og voksne. Anne Merethe Johansen har lagt ned en uvurderlig innsats som assistent i dramagruppa hele høsten. Tyra Wiklund, lokal ungdom, gikk rett inn i rolle sammen med elevene. Vi involverte dessuten tre unge ukrainske voksne til å hjelpe oss med sminke og foto. Foreldre og andre hjelpere laget suppekjøkken og varmestue mellom forestillingene. Vi fikk til og med overlevert nybakte boller til elevene, fra en eldre sambygding, sier dramalærer Solveig Hirsch.

- Det er fint å oppleve at bygda trår til for å skape gode opplevelser for barn, ungdom og voksne!

Andre gang i år

For andre gang i år blir bygdetunet forvandlet til et vandreteater. Den første forestillingen fant sted i mai og fikk svært god respons fra publikum. Med levende formidling og historiske rammer har vandreteateret blitt en populær måte å oppleve lokal kultur på.