Fra stillhet til samarbeid – felles innsats mot vold og overgrep i Sápmi

Samarbeidsforum om vold og overgrep i samiske samfunn arrangerte nylig i Alta sin fjerde nasjonale konferanse om vold og seksuelle overgrep. Hábmera suohkan-Hamarøy kommune var medarrangør og bidro i planlegging og gjennomføring. Forumets formål er å styrke samarbeid, dele erfaringer og være en drivkraft i endringsarbeid for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Et viktig mål er også å bistå kommunenes tjenesteapparat med kunnskap og kompetanse.

Samarbeid som hovedtema

Årets konferanse hadde samarbeid som overordnet tema. Gjennom to dager ble det satt søkelys på hvordan tjenester kan arbeide mer helhetlig og koordinert for å møte vold og overgrep i Sápmi.

Konferansen ble åpnet med kulturelt innslag av Marit Hætta. Konferansierer var Liv Eli Gaup og Lene Gregersen, og det ble holdt hilsen fra Sametingsrådet ved Ann-Elise Finbog. Det ble også presentert en holdningskampanje mot seksuelle overgrep, et samarbeid mellom Sametinget og RVTS Nord, utviklet av Tante Randi Reklamebyrå, hvor hovedbudskapet var «Sex uten samtykke er voldtekt».

Programmet rommet både faglige innlegg, erfaringsdeling og refleksjon. Krisesentrene i Finnmark delte erfaringer fra sitt arbeid, og det ble satt fokus på både politiets arbeid med partnervold, brukererfaringer og kommunale verktøy som TryggEst.

Likeverdige tjenester og kulturforståelse

Et sentralt innlegg fra NASAK handlet om likeverdige tjenester og betydningen av samisk kulturforståelse. Det ble understreket at samer ikke skal «inkluderes» i tjenestene – Norge er tuftet på to folk. Tjenestene må derfor bygge på grunnleggende kompetanse om samisk historie, kultur og samfunnsforhold.

Det ble løftet fram at:

• kulturforståelse ikke er en tilleggskompetanse, men en grunnleggende fagkompetanse
• vold må forstås i kontekst og som et samfunnsproblem
• historiske erfaringer og kolonisering påvirker tillit til hjelpeapparatet
• samisk kommunikasjon ofte kan være mer indirekte – og krever at vi lytter mer

Samarbeid ble beskrevet som helt nødvendig – samtidig som taushetsplikt i noen tilfeller kan oppleves som en barriere dersom den ikke håndteres klokt og med tydelige rammer.

Krisesenterets rolle – og behovet for en «voldstolk»

Morten Eriksson fra Norasenteret Øst-Finnmark snakket om hva vold og overgrep er, og om viktigheten av begrepsforståelse. Han presiserte at krisesenteret ikke driver behandling, men tilbyr samtaler med terapeutisk virkning.

Han løftet fram behovet for ikke bare kulturtolk, men også «voldstolk» – noen som kan hjelpe med å forstå voldens mekanismer. Tema som fortsettelsesvold, sporing og erfaringer fra samiske beboere og dagbrukere ble også belyst.

Å våge å se og våge å høre

Irene Arvola fra USHT Finnmark tok opp kartlegging av vold i pårørendemøter og stilte spørsmål om hva som skjer når «strikken strekkes for langt».

Lene Gregersen fra Porsanger kommune delte erfaringer med TryggEst og understreket at arbeidet handler om å ivareta lovpålagte oppgaver – og at vi må våge å se og våge å høre.

Kultursensitivitet og kulturell trygghet

Anne Lene Turi Dimpas satte fokus på kultursensitivitet og betydningen av å «se seg selv i speilet». Bevissthet om egne holdninger og om samfunnets myter og fordommer knyttet til vold og overgrep ble løftet fram som avgjørende.

Hun trakk fram fem sentrale begreper:

1. Kulturbevissthet – forstå at kulturell kontekst påvirker hvordan vold forstås og håndteres
2. Kultursensitivitet – erkjenne at myter og stereotypier finnes, og utfordre dem
3. Kunnskap om kultur – innsikt i praksiser, normer, verdier og lokal kontekst
4. Krysskulturelle ferdigheter og lokalkunnskap – hvordan ser den samiske kulturen ut akkurat her? Hva er utfordringene og ressursene?
5. Kulturell trygghet – et særlig behov for trygghet i lys av historiske traumer og kolonisering

Det ble understreket at hjelpepersonell har et ansvar for å legge til rette for kulturell trygghet i møte med brukere.

Nettverk og veien videre

Dag to besto av egen nettverkssamling med fordypning og erfaringsutveksling, hvor bla Ann Margreth Solbakken presenterte og fortalte om Ung rettshjelp i Tromsø for ungdom i Nord-Norge.

Heidi Perdatter Greiner Haaker avsluttet konferansedagen hvor hun delte av sine erfaringer om «Hvordan lukke det åpne såret». Et gripende innlegg som berørte.

– Denne konferansen viser hvor avgjørende samarbeid er i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn. Vi trenger både faglig styrke, kulturforståelse og mot til å handle. Når vi deler kunnskap og erfaringer på tvers av tjenester og kommuner, står vi sterkere i møte med mennesker som trenger oss. Arbeidet stopper ikke her – det fortsetter hver dag ute i tjenestene, sier folkehelsekoordinator Kristin Green Johnsen.

Hábmera suohkan-Hamarøy kommune var medarrangør og bidro i planlegging og gjennomføring sammen med RVTS Nord, RVTS Midt, NASAK, Smiso Troms, Porsanger kommune, SANKS, Norasenteret Øst-Finnmark, Nesseby kommune, USHT Samisk, Alta krisesenter, Støttesenter for kriminalitetsutsatte og Finnmark politidistrikt. Samarbeidsforumet ledes av RVTS.

Hábmera suohkan-Hamarøy kommune har avtale med Salten Krisesenter, som tilbyr både dagtilbud og botilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon finnes på kommunens hjemmeside.