Nytt språkforum etablert for lulesamisk-opplæringen
Flere opplæringsaktører i lulesamisk språk har sluttet seg sammen til et nytt faglig fellesskap kalt «lulesamisk språkforum». Målet er et språkfaglig samarbeid for å skape mer effektive virkemidler mot den vedvarende mangelen på lulesamisk språkkompetanse.
Langsiktig arbeid
- Som språkaktører i Norges eneste lulesamiske språkforvaltningskommune har vi et spesielt ansvar for det sårbare lulesamiske språket. Derfor tar vi nå initiativ sammen med våre partnere i opplæringsløpet. Språkredning er et langsiktig arbeid som krever god koordinasjon og målretning i hele opplæringsløpet. Vi ønsker å samle et lite og spredt fagmiljø til lulesamisk område slik at samarbeid mellom institusjonene kan bli lettere og gi gode synergi-effekter for den store og vanskelige oppgaven, sier lederen av ressursskolen ved Nord-Salten vgs., Elke Kriehn.
Alle institusjoner fra barnehagen til universitetet ser nytte i et nytt språkforum for faglig samarbeid. Med på møtet var
- lulesamisk barnehage på Drag,
- Drag skole/lulesamisk profilskole,
- Nord-Salten videregående skole/lulesamisk ressursskole,
- en representant for lulesamiske tjenester i Statped,
- Árran lulesamisk senter,
- lulesamisk seksjon ved Nord universitet.
Ser etter løsninger med bred fagkompetanse
- Sammen har vi bred fagkompetanse og god oversikt over hvor skoen trykker mest i opplæringsløpet. Vi har ikke råd til å miste noen av våre barn og språkelever i utdanningsløpet dersom språket skal ha en fremtid. Situasjonen er alvorlig. Vi jobber for at fagmiljøet samles for å ta ansvar for språkutviklingen og utarbeide gode forslag, sier Inga Mikkelsen som er styremedlem i Viejega mánájgárdde (den lulesamiske barnehagen) på Drag. - Det er garantert av den norske grunnloven og folkeretten at samer skal kunne snakke sitt språk. Derfor bør ingen ta lett på situasjonen, legger hun til.
Hanna Danbolt Ajer som utdanner lulesamisklærere på Nord universitet i Bodø, mener at bedre informasjon mellom institusjonene er viktig når det er stor mangel på læremidler, fagfolk, terminologi og mye annet. - Det kan også være vanskelig å finne frem til de ressursene som finnes. Flere gjør kanskje det samme, fordi vi ikke har oversikt over hva hverandre gjør, sier hun.
Filip Mikkelsen, direktør ved Árran julevsáme guovdásj AS, språk- og kultursenteret i det lulesamiske området, mener at digitale språkopplæringstilbud kan bidra mye. - Árran har som mål å utvikle et digitalt språksenter i nærmeste tid. Terminologi og språkteknologi kan gjøre opplæring i lulesamisk tilgjengelig uansett hvor i landet man bor. Skal vi nå de barna som i dag faller utenfor, må eksisterende språkmiljøer kobles med gode digitale løsninger. En slik løsning og et slikt tilbud kan bli en felles ressurs for hele det lulesamiske opplæringsløpet, sier han.
Samarbeid med statsforvalteren
Det har kommet positive signaler fra Kevin Johansen fra statsforvalteren om et samarbeid med det nye nettverket av opplæringsaktører. Statsforvalteren har ansvaret for koordinering av lulesamisk og sørsamisk fjernundervisning i Nordland fylkeskommune og sikrer helt generelt at Stortingets og regjeringens politikk blir fulgt opp lokalt. Per i dag kan det offentlige ikke innfri sine lovforpliktelser overfor den lulesamiske befolkningen. Gjentatte offentlige utredninger viser at samiske elevers rett til opplæring i og på samisk ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Grunnen er en permanent mangel på språk- og kulturkyndig arbeidskraft. Språkforumet vil jobbe sammen med Statsforvalteren for å bøte på denne uholdbare situasjonen. En god språkutdanning er nøkkelen.
- Hamarøy kommune har flest lulesamisktalende innbyggere i Norge. Som eneste lulesamiske språkforvaltningskommune bør Hamarøy være et naturlig senter for et gjennomgående lulesamisk utdanningstilbud. Dersom språkredning og språkutvikling skal lykkes, bør det levende språkmiljøet i Hamarøy brukes der det er, sier rektor Ingrid Kintel ved Drag skole.
- Vi ser frem til samarbeid og møte med statsforvalteren til høsten og gleder oss til konstruktiv fremdrift for det samiske språket og miljøet, tilføyer Lisbeth Øgsnes, rektor ved Nord-Salten vgs.
Sist oppdatert
Forstørr bildetLulesamisk språkforum: Fra venstre Ingrid Kintel, rektor ved Drag skole/lulesamisk profilskole. Lisbeth Øgsnes, rektor ved Nord-Salten vgs., Oppeid. Elke Kriehn, leder samisk ressursskole ved Nord-Salten vgs. På skjerm: Inga Mikkelsen, styrerepresentant ved Viejega mánájgárdde/lulesamisk barnehage, Drag, og Hanna Danbolt Ajer, førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet, Bodø. Solvår Knutsen Turi, samisk spesialpedagogiske tjenester i Statped, lulesamisk avdeling. Filip Mikkelsen, direktør ved Árran lulesamisk senter, Drag. Jørn Robert Knutsen, fagleder språk ved Árran
