Sámij álmmukbiejvve - Samenes nasjonaldag

6. februar markeres Sámij álmmukbiejvve – Samenes nasjonaldag. Dagen er en felles feiring av samisk språk, kultur og samfunnsliv, og har særlig betydning i Hábmera suohkan – Hamarøy kommune som samisk kommune.

Nasjonaldagen markeres for å minnes det første samiske landsmøtet, som ble arrangert i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Dette var den første gangen samene samlet seg for å arbeide sammen om felles samiske saker på tvers av nasjonalgrensene. Feiringen av nasjonaldagen startet først i 1993.

Markering i Hábmera suohkan – Hamarøy kommune

Samenes nasjonaldag markeres i Hábmera suohkan på ulike måter, blant annet gjennom:

• flagging
• markeringer i barnehage og skole
• samarbeid med lokale samiske institusjoner
• formidling av samisk språk og kultur

Hvordan dagen markeres kan variere fra år til år, men fellestrekket er å synliggjøre og anerkjenne samisk språk, kultur og samfunnsliv som en naturlig del av kommunen.

En dag for kunnskap og fellesskap

Samenes nasjonaldag er både en feiringsdag og en anledning til å øke kunnskapen om samisk historie, språk og kultur. Dagen er relevant for hele befolkningen – uavhengig av bakgrunn – og bidrar til forståelse, respekt og fellesskap i lokalsamfunnet.

Samisk nasjonaldag ble vedtatt i 1992 av den samiske konferansen, til minne om det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim 6. februar 1917. Møtet samlet samer fra Norge og Sverige og markerte starten på en organisert samisk politisk bevegelse.

Vedtaket ble gjort på samisk, med begrepet sámi álbmotbeaivi – direkte oversatt til samenes nasjonaldag. På norsk er dette den mest presise oversettelsen og det offisielle begrepet som benyttes av Samerådet og de nordiske sametingene.

Om begrepsbruk

Begreper som «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har vært brukt i enkelte sammenhenger, men regnes som mindre presise oversettelser. Bakgrunnen er at álbmot betyr folk i betydningen nasjon eller folk med felles språk, kultur og historie.

Bruken av begrepet nasjonaldag bygger på forståelsen av samene som ett folk, og forutsetter ikke en egen stat. Dette er en etablert og internasjonalt anerkjent forståelse.

Et sentralt symbol i feiringen av 6. februar er flagget. Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er designet av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Hovedmotivet er hentet fra runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner. Flagget symboliserer samisk fellesskap på tvers av landegrenser.

• Den røde og blå sirkelen er inspirert av solen og månen
• Fargene (rød, blå, gul og grønn) er hentet fra tradisjonell gáppte / samisk kofte

Det samiske flagget ble offisielt anerkjent i Norge i 2003 gjennom endringer i Sameloven og  Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger Lenke til et annet nettsted.. Samtidig bemyndiget Stortinget Sametinget til å vedta forskrifter for flaggets bruk, og dette ble vedtatt 27. mai 2004. Selv om flagget har offisiell status, representerer det ikke folkerettslig eller statsrettslig kongeriket Norge som nasjonalflagg.