Høytidelig invitasjon

I fjor hadde statsminister Erna Solberg invitert krigsveteraner og andre som opplevde krigen nært for å hedre de med en festmiddag i Oslo. Fra vår kommune gjaldt det Elsa Margrethe Pedersen og Mikal Urheim. Dette ble dessverre avlyst på grunn av korona og utsatt til i 2021. Ved kommunens markering i jubileumsåret 2020 la ordføreren ned krans ved minnebautaen for de samiske grenselosene i Musken. Her traff hun Mikal Urheim som stolt kunne vise frem sin invitasjon til festmiddagen.

I begynnelsen av 2021 fikk Elsa Margrethe Pedersen nytt brev fra statsministeren, om at det heller ikke nå ble mulig å gjennomføre. Ordfører Britt Kristoffersen og Hamarøy kommune synes at det er viktig å markere 8. mai sammen med de som opplevde krigen. Derfor ble det arrangert en sammenkomst for Elsa Pedersen.

Markering på bosenteret

Dagen ble feiret med kaffe og kaker på bosenteret på Oppeid, med noen av Elsa Pedersens nærmeste og naboer. Fra kommunen møtte ordfører Britt Kristoffersen og kulturleder Hilde Fredheim. Elsa fikk overrakt blomster, og kunne vise frem at hun også hadde fått blomster og hilsen fra statsministeren. - Demokrati og ytringsfrihet er viktige verdier i vårt frie land, sa ordføreren. - Det Elsa opplevde under krigen, da brevet hennes ble kontrollert i sensur, viser at vi ikke kan ta disse verdiene for gitt.  

Det ble en hyggelig ettermiddagsstund og gode samtaler om både minner fra krigens dager og aktuelle saker av i dag.

Elsa Margrethe Pedersen

Hun er født 1927 og vokste opp med mor, far og søsken i Trondheim. Etter folkeskolen gikk Elsa på handelsskolen. Hun fikk jobb på kontor i et firma som drev med import av kull fra Svalbard.
Tidlig i krigsårene, 21. oktober 1943 ble hun innkalt til forhør på Misjonshotellet i Trondheim, som var Gestapos hovedkvarter. 16-åringen ble konfrontert med at hun hadde sendt et brev til en venninne i Sverige. I brevet hadde hun fortalt om en hendelse der en ung pike ble drept i bymarka og at det hadde blitt observert en tysk soldat på stedet, dermed ble det konkludert med at han var gjerningsmannen. «Det var så like det pakket, fy te’rakkern», skrev Elsa. Det viste seg senere at ugjerningen var begått av en norsk mann. For dette utsagnet ble hun arrestert umiddelbart og fikk en dom på 2 måneders fengsel. Hun ble plassert i et kvinnefengsel i Munkegata, der bevæpnet soldat voktet dem. Elsa ble etter hvert overført til fangeleiren Falstad, nord for Trondheim. Forholdene der var harde på mange vis, med lite mat og mye fysisk arbeid. Men Elsa hadde god støtte i forholdet til sine medfanger.

Elsa Pedersen var gift med Martin Thomassen fra Nokvik og de fikk to barn sammen.  Hun flyttet til Hamarøy i 1992 etter at hun ble enke. Her har hun vært en aktiv dame. Hun har deltatt i politikken og i en rekke organisasjoner som en stor ressurs. Hun fikk frivillighetsprisen i 2010. 
I forbindelse med Frigjøringsjubileet 2015 ble hun tildelt minnemedalje fra Den norske Regjering, for sin sivile innsats under 2. verdenskrig.   

Mikal Urheim

Mikal Andor Petter Kelok Urheim var født 17. mai 1932 i Musken. Han døde 29. mai 2020.

Han var samisk lærer og forfatter, samt predikant i den læstadianske menighet. Han var sentral i arbeidet med å fremme lulesamisk språk. Han var aktiv medlem i blant annet språknemnda, som laget den gjeldende lulesamiske rettskrivinga. Videre satt han som lulesamisk representant i Samisk utdanningsråd og deltok i Samerettsutvalget.  

Urheim ble utnevnt til statsstipendiat i 1993.

Barneboka Tre samiske fortellinger (1991) er utgitt av Mikal Urheim på norsk, svensk og lulesamisk.

I 2012 ble Urheim tildelt Kongens fortjenstmedalje for lang og omfattende tjeneste for det samisk samfunnsliv. Av det norske forsvar er Urheim tildelt Forsvarets medalje for internasjonale krigsoperasjoner. Dette for sine oppdrag for Tysklandsbrigaden, etter 2. verdenskrig. 

Mikal Urheim var svært engasjert i oppreisning for de samiske grenselosene, og for å få avduket bautasteinen til minne om grenselosene i Tysfjord. Dette ble foretatt av forsvarsministeren i 2019.

Han donerte i 2017 sitt arkiv på 800 kg dokumenter og bøker til museet ved Árran lulesamiske senter.