Høyere forekomst av og større utbredelse av eks. luftveis- og allergiplager kan være en konsekvens av klimaendringer, samt hjerte- og kar sykdommer. Når temperaturene stiger og vi får mere nedbør, så kan det føre til at smittebærere og sykdommer vi har få eller ingen tilfeller av i dag blir vanligere. Slik at sykdommer som overføres via biologiske bærere, som eks. flått og mygg, kan bli mere utbredt i Norge. Videre vil fuktigere klima kunne gi bedre vekstvilkår og overlevelse av virus, bakterier og sopp.

Mage og tarminfeksjoner vil kunne komme som følge av flom og tørke, og derigjennom forurenset drikkevann. Og videre true matsikkerheten og matproduksjonen.

Den psykiske helsen vil kunne påvirkes negativt, fordi folk bekymrer seg og er usikker på framtiden, og flere områder vil være usikre for flom og skred. Når naturkatastrofer og ekstremvær treffer, så har det vist seg økt forekomst av posttraumatiske lidelser, depresjon og angst.

Ifølge Helsedirektoratet, så innebærer klimatilpasning, både å iverksette tiltak som hindrer eller reduserer skade, men også utnytte mulighetene som endringer i klimaet kan innebære. Kommunene har virkemidler og stort handlingsrom i lokalt klimaarbeid. Lokale forhold, geografi, ivaretakelse av naturmangfold og friluftsområder må hensyntas, og hensynet til folkehelsen og at klima arbeidet ikke forsterker den sosiale ulikheten er sentrale. God kommunal planlegging og kunnskap om ressurser og utfordringer er en forutsetning for å ivareta disse hensynene. I dette arbeidet vil bærekraftsmålene, nasjonale klima- og miljømål, klimaloven og statlige planretningslinjer for klima og energi være nyttig.

Folkehelseloven støtter opp under klimaarbeidet ved at klima og natur er en viktig faktor som påvirker folkehelsen. Vi vil få en friskere befolkning om det jobbes klimasmart og jobber for å fremme folkehelsen, noe som vil bidra til at flere er motstandsdyktige og rustet til å møte klimaendringene. Har vi en friskere befolkning, så vil vi også redusere behovet for helsehjelp, medisiner og medisinsk utstyr. Herunder rett bruk av areal som er klimavennlig og fremmer folkehelsen, som eks. legge til rette for gang- og sykkelveier. Et kosthold i tråd med kostholdsrådene vil også være klima- og miljøvennlig, og en innsats for å redusere matsvinn.

Les mer om folkehelseprofilen for 2025 på Helsedirektorat sin side.

Last ned folkehelseprofilen for Hamarøy 2025 i pdf.

 

Kilde: