Planstyrt kommune

Hamarøy kommune trenger sårt et løft i forhold til planverk slik at kommunen på litt sikt kan gå fra å være styrt etter «innfallsmetoden», til å bli en mer planstyrt kommune. En planstyrt kommune fremstår som forutsigbar og ryddig med klare prioriteringer og slik sett enklere å forholde seg til for alle brukere av kommunen. Dette er kommunedirektørens «store» prosjekt. For å få dette til må noen gamle strukturer og avhengighetsforhold endres.

Nå når kommuneplanens samfunnsdel er ferdig vedtatt, er neste store oppgave å gjennomføre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Rekkefølgen på disse planene er ikke tilfeldig da mange føringer for arealdisponeringen er fastlagt i samfunnsdelen gjennom arealstrategiene der. Utarbeidelse av arealdelen forventes å ferdigstilles ved årsskiftet 2024-25, hvis alt går nogen lunde greit. Så er det kanskje noen som undrer seg over hva alt dette har med bønder og landbruksforvaltningen å gjøre, samt hvorfor at kommunen ønsker å ta landbruksforvaltningen innomhus, og ikke fortsette å ha ekstern landbruksforvaltning med tjenestekjøp i en annen kommunen? Svaret er enkelt, men den praktiske gjennomføringen vil kreve både tilpasninger og smidighet inntil erfaringsbasen er bygd opp i vår kommune.

Landbruket i Hamarøy

Svaret er som sagt enkelt. For at kommunen skal få kunnskap om, og kunne være en medspiller både i nåværende og fremtidige utviklings- og planprosesser må forvaltningen etter min mening være en integrert del av kommuneorganisasjonen. Landbruket i Hamarøy er en del av kommunens plan og forvaltningsområde og arealbruken i landbruket henger tett sammen med miljø, naturbruk og skogbruk. Landbruket er en viktig, om ikke den viktigste sammen med fiske, delen av kulturarven som vi som samfunn er i ferd med å miste. Dette gjelder ikke bare for Hamarøy kommune, og med landbrukets posisjon i forhold til den globale situasjonen med matsikkerhet og nærhet til ressursene ønsker kommunedirektøren at forvaltningskommunen skal være medspiller som en del av løsningen på disse utfordringene.

Utvikling av primærnæringene må slik kommunedirektøren ser det være en del av helheten med å utvikle hele kommunen. I dette ligger en forpliktelse og en innrømmelse i at dette er ikke noe man kan overse og overlate verken til seg selv, eller andre for den saks skyld. For å komme over i en fase der forvaltningskommunen både ivaretar, og ser helheten i verdiene må kommuneorganisasjonen effektivisere ressursbruken og samarbeide på tvers av fagfelt, både internt og eksternt.

Samarbeid om gode løsninger

Når vi nå har fått de lange linjene i Kommuneplanens samfunnsdel på plass, og oppgavene som ligger foran oss er omforent og forankret i hele samfunnet, er det naturlig å ansette medarbeidere som skal arbeide frem de gode løsningene i samarbeid med kommunens innbyggere, næring og andre brukerne, når det er naturlig. Dette arbeidet vil skje på en systematisk og ryddig måte der prioriteringene for satsingsområdene skal gjenspeiles i budsjett og økonomiplan.

Vi har nå lyst ut stilling som rådgiver for næringsarbeidet i kommunen, ansvarsområdet til stillingen innbefatter også utviklingsarbeid i samarbeid med primærnæringene.

Dessverre så er ressurssituasjonen i Hamarøy kommune slik at vi kan ikke både kjøpe tjenester, og utvikle de samme tjenestene samtidig. Det hadde nok på mange måter vært det optimale. Så er det også slik at en viss usikkerhet må vi leve med i kommunal sektor, da vi ikke har noen garantier for hvor lenge eksplisitt kompetanse blir værende i kommunen, og opplæring i forvaltningen må starte på nytt.

Nå har denne saken også avdekket noen svakheter i kommuneorganisasjonen i forhold til tidlig involvering av berørte parter, det beklager jeg, men standpunktet mitt står fast. Så tenker jeg at på litt sikt så vil både næringene og forvaltningskommunen komme styrket ut av dette, det er jeg helt trygg på.

 

Med vennlig hilsen
Odd-Børge Pedersen, háldadusoajvve - kommunedirektør