Statistisk sentralbyrå (SSB) la i august i år fram nye befolkningsframskrivinger for norske kommuner. For Hamarøy mener SSB at befolkningen vil stige svakt fram mot 2040. Framskrivingene er basert på at utviklingen de siste 10 årene skal fortsette. For Hamarøys del betyr dette at man legger til grunn at folketallet fortsatt skal holdes oppe av høye tall for innflytting fra utlandet. Telemarksforskning har utarbeidet egne befolkningsprognoser for perspektivanalysene. Deres framskrivinger gir en sterk befolkningsnedgang for Hamarøy, og dermed en langt høyere andel gamle innbyggere.
De to ulike framskrivingene gir svært ulike totale innbyggertall for Hamarøy fram mot 2040. Når det gjelder de eldste innbyggerne er imidlertid tallene ikke veldig ulike, fordi eldre personer flytter langt mindre enn unge. Det er derfor ingen tvil om at eldrebølgen kommer til Hamarøy. Spørsmålet er hvor mange yngre personer som vil bo i Hamarøy, sørge for inntekter til kommunen og produsere de tjenestene som en aldrende befolkning trenger.
Hamarøy har i dag et krevende økonomisk utgangspunkt, med et stort akkumulert driftsunderskudd, ubalanse mellom driftsutgifter og inntekter, og ingen økonomiske reserver. Omstillingene knyttet til sterkt økte utgifter til eldreomsorgen det kommende tiåret forsterker behovet for å gjennomføre økonomiske tilpasninger i driften så raskt som mulig. Det må skapes økonomisk handlingsrom for omstillingskostnader og investeringer i tiltak som legger grunnlag for en positiv samfunns- og befolkningsutvikling i Hamarøy.