De ulike oppgavene

Jeg vil starte med å si noe om hvilke fagfelt enheten Samfunnsutvikling favner om.  

Først vil jeg fortelle at oppgavene utføres av en fantasiks gjeng med ansatte som både er kunnskapsrik og arbeidsom. De er ikke blitt flere etter at kommunen ble større. Til tross for flere oppgaver i et større område og med små ressurser viser de en stolthet og iver i sin daglige jobb. Noen med lang erfaring, som de hadde med seg fra Tysfjord og Hamarøy og inn i den nye kommunen, og andre som er ansatt etter januar 2020 og har annen erfaring med seg inn i organisasjonen.

Oppgavene ved enheten spenner seg i alt fra kulturarbeid til tekniske tjenester.

Vi har ansvar for kommunalteknikk og eiendomsforvaltning, som innbefatter drift av kommunens eiendommer, kommunale veier, havner og anlegg samt vann og avløp. Her har vi også en flott gjeng med renholdere.

Tjenestene innen landbruks- og skogforvaltning kjøper av Steigen kommune. Vi har ekstern bistand innen viltforvaltningen. Stillingen innen vilt og fisk er pr tiden vakant og skal utlyses. For å forbygge forurensning og miljøkriminalitet blir oppgaver innen miljøforvaltning tillagt stillingen.

Kommune- og arealplanlegger har en rolle i forhold til allerede vedtatte planer og framtidige planer som legger føringer for hvordan kommunen skal se ut i framtiden. I 2020 var kommunen i en periode uten arealplanlegger, noe som påvirket framdrift på planarbeidet. Med bakgrunn i de mange oppgaver som skal løses framover har vi lyst ut en stilling som arealplanlegger/kommuneplanlegger.

Vår byggesaksbehandler behandler søknader relatert til store og små byggesaker. Noen saker direktebehandlers mens andre legges fram for behandling i Plan- og ressursutvalg fast utvalg for plansaker.

På avdelingen har vi en ingeniør som har som hovedoppgave å arbeide med fradeling og oppmåling av eiendommer.

Næring, kultur, frivillhet og Hamarøyhallen er viktige bidragsytere for bo- og etablererlyst, og for at område skal tiltrekkes av besøkende.  Leder for kultur har ansvar for å videreutvikle kultur- og idrettsfeltet samt støtte opp om ungdomsrådet. I disse dager lyser vi ut stillingen som daglig leder for Hamarøyhallen. 1. januar starter en ny leder ved Hamarøy Frivilligsentral mens stillingen som næringsrådgiver pr tiden er vakant.

Areal- og kommuneplaner

Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge, og gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Dagens plan- og bygningslov ble vedtatt 27. juni 2008, og er sammen med kommunens vedtatte planer et viktig verktøy for våre saksbehandlere og førende for de vurderinger og beslutninger som tas.

Med bakgrunn i at Hamarøy kommune består av to tidligere kommuner har vi ikke planer som er helthetlige.  Vi bruker tidligere kommuners planer, som er gjeldene fram til nye planer som er henholdsvis fra 2011 og 2016.                                                            

Arbeidet med ny planer er igangsatt. Planstrategien, som skal legge grunnlaget for det planarbeidet som fortsetter ble vedtatt i desember 2020.             

Kommuneplanens samfunnsdel

Intensiteten i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel økes i disse dager, og i den anledning har kommunen knyttet til seg ekstern bistand. Det er ansatte hos Bedriftskompetanse AS med gode referanser som skal bistå oss. Flere av dere innbyggere, næringslivet, politikere og ansatte i kommunen vil nok på en eller annen måte sette «fotavtrykk» i planen.

Ifølge Plan- og bygningsloven skal kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.

Jeg er derfor sikker på at både ansatte, folkevalgte og etablerere ser fram til at planen blir ferdigstilt og vedtatt.

Kommuneplanens arealdel

Ifølge Plan- og bygningsloven skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel).

På nyåret starter vi arbeidet med denne plane.  Den skal angi hovedtrekkene for hva arealene i kommunen skal benyttes til og setter rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved bruk av arealene.  

Dette er også en plan som er viktig for Hamarøy kommunes retningsvalg, og som mange ser fram til skal ferdigstilles slik at den kan være til hjelp ved beslutninger som skal tas i fremtiden.

Noen eksempler på oppgaver som er på planleggers skrivebord:

  • Detaljregulering Bognes og Drag fergeleier vedtatt i kommunestyret.
  • Områderegulering Innhavet ble godkjent høsten 2020.
  • Kommuneplanens arealdel for Tysfjord er digitalisert og tilgjengeliggjort. 
  • Samarbeid med SVV om utslippsfrie ferger fra Drag og Bognes. 
  • Samarbeid med SVV og Kystnett og NVE om ny 66 KV kraftlinje til Bognes og ny trafostasjon på Bognes.
  • Samarbeid med SVV - ny E6 Ulvsvågskaret.       
  • Bistår fylkeskommunen i forbindelse med ny gang og sykkelvei Oppeid - Presteid.

Kystsoneplanen og Havfarm 2

Kystsoneplanen

Kommunene Evenes, Narvik og Hamarøy har i felleskap utarbeidet en interkommunal kystsoneplan for felles kystområder og fjordsystem. Planen omfatter sjøområdene i kommunene Evenes, Narvik og Hamarøy.

Bakgrunnen for planarbeidet er ønske om en forutsigbar forvaltning av sjøarealene. Samfunnsendringene i vår region med kommunesammenslåing, og et økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap krever bedre samarbeid. Ønske om god tilrettelegging for utvikling og bolyst gjør at man må se på gode helhetlige løsninger på tvers av kommunegrensene.

Planen legger til grunn nasjonale, regionale og kommunale planer og føringer. FNs bærekraftsmål står sentralt i planleggingen.

Med hjemmel i plan og bygningsloven har planen vært til offentlig ettersyn og høring. Fristen var 15.oktober, og vi er kjent med at der er kommet innsigelser.

For den samlede plan (for alle tre kommunene) har 7 ulike myndigheter kommet med innsigelse, til sammen er 54 enkeltinnsigelser. Videre er det kommet i underkant av 100 merknader fra private, grunneiere og interesse- organisasjoner, og en samisk interesseorganisasjon har bedt om konsultasjon etter sameloven. 

Det er i disse dager en dialog med kommunene om hvordan vi skal arbeide videre med innsigelsene og til slutt kunne ferdigstille planen. Hamarøy og Narvik har den del fellesinteresser i tidligere Tysfjord kommune.

Havfarm 2

Norlaks har et prosjekt som omfatter Havfarm 2 hvor det arbeides med lokalitet. Det er mye som tyder på at denne planlegges i sjøområdet nord for Tranøy i Hamarøy kommune.

Kommunestyret i Hamarøy vedtok den 31. oktober 2019 i sak 51/19 planprogrammet for Havfarm 2. Planprogrammet legger rammene for planprosessen. Med vedtaket kunne forslagsstiller Nordlaks igangsette planarbeidet.

 I planprogrammets pkt. 7.7 er det oppgitt en rekke temaer som skal utredes: Jeg nevner noen (ikke uttømmende). Landskap og topografi, kulturminner og kulturmiljø, samisk kultur og naturgrunnlag, rekreasjon og friluftsliv.  Risiko og sårbarhet generelt, fiskehelse/rømming, beredskap og sikkerhet og samfunnsmessige forhold.

Administrasjonen i Hamarøy kommune skal behandle planforslaget når det oversendes fra Nordlaks til kommunen sammen med de ferdige konsekvensutredningene.

Kommuneadministrasjonen utarbeider så et saksframlegg for politisk behandling med kommunedirektørens innstilling til vedtak. Dersom planen blir vedtatt legges planforslaget ut på offentlig høring i minst seks uker. Det  vil da være mulig om ønskelig å komme med merknader som merknadsbehandles og svares ut av kommunen.

Dersom berørte statlige og regionale myndigheter med innsigelseskompetanse velger å fremme innsigelse til planforslaget med hjemmel i plan- og bygningslovens § 5-4, må disse innsigelsene løses før planforslaget kan vedtas.

Plan- og bygningslovens kapittel 5 henviser til at alle som utarbeider og fremmer planforslag har en plikt til å legge til rette for aktiv medvirkning. Det vil si at plikten til å sørge for en tilrettelegging for aktiv medvirkning skal være den samme enten det er planmyndigheten selv, andre myndigheter eller private som utarbeider planforslaget.

Kommunen har utfordret Nordlaks til at det legges opp til mer medvirkning. Målet er at kommunens innbyggere og næringsdrivende skal være godt informert gjennom hele planprosessen.  Da er mange godt kjent med planarbeidet og konsekvensutredningene også før det oversendes formelt fra Nordlaks til oss for videre behandling.

 

Som jeg innledet med har vi på Samfunnsutvikling et bredt fagfelt så det vil komme nye tema neste gang.

Jeg tar gjerne imot ønsker om fagfelt og prosjekter dere vil høre mer om.

Med ønske om at vi sammen kan bygge videre på det mangfoldet kommunen har og dens mange muligheter.

Det kan vi gjøre med små skritt i riktig retning og ved  framsnakking.

 

Kirstin L Mobakken

Sebrudakåvddånime oajvemusjådediddje/Kommunalleder samfunnsutvikling